Alle kan bli en vinsmaker og vinelsker. Med litt trening blir man raskt mye flinkere, og man kan få mye mer ut av vinen enn man fikk tidligere. Noen vil bare vite litt mer, andre vil gjerne utvikle dette til en hobby og kanskje få sin egne, lille vinsamling.

Hvordan begynner man?
Start med noen gode venner, finnes det én med litt erfaring, er dette til stor hjelp. Røyk, parfyme eller etterbarberingsvann bør unngås, og man bør ha et så luktfritt miljø som mulig. Hvis man har planlagt matservering, bør man helst smake vinen først alene, så kan man gjenta med mat etterpå. Fordelen med flere personer er at man kan smake flere viner og utveksle erfaringer. Kanskje en annen klarer å sette ord på noe som du selv kjenner, men ikke finner passende ord for.

Man trenger dessuten noen gode vinglass. Ikea har noen gode og rimelige vinglass – kjøp store glass. Enda bedre og mer elegant er Spiegelau, Schott Zwiesel og Riedel, for å nevne noen. Unngå glass med farge eller mønster på klokken. Et godt rødvinsglass rommer gjerne 5-7 dl og man kan gjerne drikke hvitvin av det samme, store glasset. Uansett glass, skal man bare ha en liten mengde vin i glasset. Er man seks personer som deler en flaske, har man svært rikelig mengde til alle. Ved profesjonelle smakinger holder gjerne en flaske til minst 25 smakere. En proff smaker kan gjerne smake 100-200 (eller flere!) viner i løpet av noen timer og vil spytte ut alt. Om man velger å spytte ut eller svelge, er avhengig av situasjonen. Man får uansett all den informasjonen man søker om vinen, uten å svelge.

Å smake blindt gir vinen en ærlig måte å vise seg frem på

Det finnes mange vinsmakingsskjemaer hvor man kan notere sine inntrykk systematisk. Et skjema kan godt dele opp vinen i 10 komponenter eller mer, som skal få en karakter. Eksempelvis kan du finne et smaksskjema på Vinmonopolets nettsider, og der ligger det også et pdf-hefte om vinsmaking.

I dag er den mest brukte skalaen den såkalte 100-poengsskalaen (den starter på 50). En 100-poengs vin skal da være en perfekt vin. En vin under 70 poeng er gjerne underkjent eller har feil. En vin på 91 poeng svært god. Forvent å betale mye for den, selv om pris ikke har noe med poengene å gjøre – vinen skal jo helst smakes ”blindt”, hvor identitet og pris er ukjent. Vinen blir jo ikke bedre hvis den er dyr eller billig. Bare terningkast (1-6) er en kombinasjon av pris og kvalitet, og sier lite om hvor god vinen faktisk er, bare at det kan være et godt kjøp.

Det aller viktigste er at det er ens egne inntrykk som noteres. Det er hvordan man selv opplever vinen som er interessant. Om personen ved siden av deg synes vinen er fantastisk og du ikke skjønner hvorfor, er det ingen grunn til å løpe og kjøpe vinen. Ser man omtaler av nyhetene på Polet, er det ikke alltid lett å se at det er samme vin som beskrives hvis man sammenligner ulike aviser eller nettanmeldelser. Ordvalg og beskrivelse kan være ganske så ulikt. Trolig er det derimot at vinens generelle kvalitet er ganske likt bedømt, mens vinen kan oppfattes ulikt fra person til person.

Vinsmaking Aresti Foto

Så til smakingen hvor vi gjerne deler den i 3; utseende, duft og smak

UTSEENDE
Hvordan vinen ser ut går bl.a. på klarhet og farge. Det er kanskje den minst interessante delen av vinen, men utseende kan gi verdifull informasjon om vinen i en blindsmaking.

Klarhet
Er den klar, uklar eller har den kanskje mye bunnfall? Bunnfallet ligger gjerne nederst i flasken (hvis den har stått oppreist), og den som får de siste dråpene, kan være uheldig og få mye grums i glasset. Forventer man bunnfall, bør vinen alltid tappes over på en karaffel eller en tom flaske, og man stopper hellingen rett før grumset kommer. Viner med bunnfall er gjerne litt modne viner som ikke har vært filtrert for mye eller som ikke har ligget lenge før tapping på flaske. Det er stort sett et kvalitetstegn. Noen viner kan være mer tyktflytende enn andre og skaper «tårer» på innsiden av glasset.

Farge
Her kan man se utrolig mye forskjellig. Sørg for et godt arbeidslys og en hvit bakgrunn (duk, serviett eller et blankt ark). Se på farge og fargedybde. Hell på glasset og studer den ytterste centimeteren eller to. Her ser man fort hvor intens fargen er, og vinens alder vises raskt her. En ung rødvin er gjerne dyp i farge, og rødfargen går ofte mot det blå. Med alder blir den litt lysere og får gjerne et rødbrunt skjær. For eksempel vil gamle viner fra Bodega y Cavas de Weinert fra før 2000, vil vise sin alder med et tydelig brunskjær.

Hvitvin går motsatt vei. Den kan være veldig lys og grønn som ung, men blir gulere med alder. De ulike druene kan gi ulik farge. En ung Syrah eller Cabernet kan være svært mørk, nesten svart, som ung. Fargen er intens og fyller helt ut mot kanten. En Pinot Noir vil derimot ofte ha en lys, nærmest spinkel rødfarge. Et eksempel her er Jean-Claude Boisset Bourgogne Pinot Noir Les Ursulines.

Godelia, foto

DUFT
Her skal man konsentrer seg. Vinens duft – eller bouquet – kan si ”alt” om vinen, og man kan ofte fortelle med en gang hva slags vin man har i glasset. Første gang man lukter på vinen er superviktig. Svirr gjerne ordentlig på glasset for å frigjøre duft og du får en sterkere opplevelse. Dette kan kreve litt trening, men man kan jukse litt og rotere glasset rundt mens det er på bordet, før man raskt løfter det og trekker inn vinens duft. Er det en kraftig duft, er den utviklet, eller er det kanskje en ung og lukket vin? Hva er det egentlig man lukter – blomster, bær eller krydder? Med litt trening kan opphav gjerne oppdages allerede her. Hvilken drue som er brukt, og om vinen har ligget på eik, kanskje amerikansk eik? Er vinen druetypisk eller typisk for området den kommer fra?

Prøver man en hvit Sauvignon Blanc som J. Moreau & Fils Saint-Bris, vil alle raskt lære hvordan en Sauvignon Blanc-drue lukter, en av de letteste druene å gjenkjenne. Den samme druen er kjent fra Sancerre.

SMAK
Smaken bekrefter vanligvis det man har allerede har funnet i bouquet. Her kommer andre del av nytelsen; friskhet, fylde, sødme eller tørrhet analyseres, og de samme inntrykkene som bær, krydder osv. kommer frem. En flott vin vil gjerne dessuten gjerne ha en såkalt lang smak, man føler at vinens smak aldri vil dø ut og man nyter vinen i flere minutter etter at den er svelget. Når alle elementene er i harmoni har vi en velbalansert vin. Er vinen rå, syrerik, tanninrik og virker litt uferdig, kan dette være en vin som har godt av noen år i en vinkjeller før den tas frem igjen. Er vinen sliten, slapp og kanskje oksidert, kan det være en dårlig flaske eller en vin som har gått ut på dato.

Noen røde viner fra Bordeaux kan gjerne bli 30 år gamle og vil smake ulikt fra ung til gammel. På Polet finnes nå Ch. Simard 1996 til 250 kroner. 21 år gammel er den fremdeles i god form. Fargen har det brune alderspreget, bouquet er tydelig moden og velutviklet. Vinen har gjort om tanninene den en gang hadde til en myk og velutviklet, rik smak.

Noen ganger vil man gjerne prøve vinene blindt, dvs. at man ikke vet hvilken vin man har i glasset. Dette er en utmerket og ”ærlig” måte for vinen å vise seg frem på. Hvis man har plukket ut 5 viner mellom 100 og 300 kroner som skal smakes, kan man lett bli påvirket til å mene at den dyreste er den beste. Så fjern flaskene, eller på annen måte skul identiteten før smakingen og stol på ens egne smaksopplevelser. Det er hva du selv mener som er det viktigste.

Foto: NBG, Charles de Fère, Godelia, Santa Sofia, Aresti, Casa Santos Lima

Viner du kan prøve for å finne noen av de karaktertrekkene vi snakker om i artikkelen

Last ned PDF